"Ikke tråkk på den blomsten!" roper Malin. "Du ødelegger den, blomstene får vondt, akkurat som vi." Men Peter sier hun tuller og erter henne. Det er sommer, og Peter og Malin er på setra hos morfar. Han forteller historien om Blåfjell-Guro, som var så ualminnelig glad i alle ville blomster at hun ble reddet ut av Blåfjell. For i Blåfjell var det en liten, blå blomst som reddet den som elsket blomster. "Og på øyene i Oslofjorden", sier morfar, "er det en nydelig liten blå blomst som heter aksveronika. Men jeg har alltid kalt den Blåfjellblomst, fordi jeg som liten gutt fikk høre fortellingen om Blåfjell-Guro." I løpet av sommeren skjer det noe som gjør at Peter forstår at alle disse små, ville blomstene som kommer stikkende opp av jorda sånn helt av seg selv, de må han ta på alvor.