Den svenske psykologen Tor Wennerberg utforsker hvordan trygge og utrygge tilknytningserfaringer påvirker identitetsutvikling og setter preg på våre relasjonelle væremåter, fra tidlig barndom til voksen alder. Forfatteren bringer oss tilbake til vårt evolusjonære utviklingsmiljø på den afrikanske savannen der en kortvarig separasjon kunne være ytterst livstruende for et lite barn. Han beskriver hvordan tilknytning er en biologisk nedarvet overlevelsesstrategi, som også ligger til grunn for evnen til å mentalisere. Og han diskuterer han hvordan voksnes kjærlighetsrelasjoner ofte aktiverer tidlig lærte reaksjonsmønstre som kan hindre følelsesmessig åpenhet og intimitet. I denne sammenheng bruker Wennerberg også det koherensterapeutiske perspektivet for å vise hvordan mønstre kan brytes. Selvets todelte behov for selvstendighet og tilknytning gås i sømmene: Hvordan kan man komme et annet menneske nær uten å miste seg selv?