Da tyskerne trakk seg tilbake mot slutten av 2.verdenskrig, sørget de for å ødelegge havner, elektrisitetsforsyning, telekommunikasjoner, tuneller og bruer. Hensikten var å skape problemer for en alliert framrykking. En kunne se den brente jords taktikk demonstrert i bl.a. Italia Frankrike og Finland. Vinteren 1944-45 ble Finnmark og Nord-Troms også brent under den tyske tilbaketrekningen fra Finland og befolkningen ble sendt sørover. Både den allierte overkommandoen og de norske myndighetene i Storbritannia ønsket å forhindre eller i alle fall å begrense slike ødeleggelser i Norge. Professor Leif Tronstad ledet planleggingen av Operasjon Sunshine- aksjonen som skulle beskytte kraftverk og industri på Rjukan, Notodden og Noreanleggene. Sivilingeniør Jan H. Reimers fikk ansvaret for å planlegge fem store beskyttelsesaksjoner i samarbeid britiske SOE og Milorg. Operasjon Foscott, Operasjon Carmarthen, Operasjon Polar Bear, Operasjon Antipodes og Operasjon Catterick. Aksjonene ble ledet av offiserer og befal fra de norske styrkene i Storbritannia. Til sammen 19000 menn og kvinner i den militære hjemmefronten ble plukket ut til å være med på disse aksjonene. I tillegg kom de 2600 lokale Milorg-soldatene som sto under Operasjon Sunshines ledelse. Det kom derfor til å bli langt flere motstandsfolk som var aktive i tilknytning til beskyttelsesoppdrag enn med sabotasjeaksjoner. Oberst Jens Anton Poulsson, som var en av tungtvannssabotørene og som senere overtok som leder for Operasjon Sunshine, da professor Tronstad ble drept, skriver i sin bok «Aksjon Vemork»: «Tungtvannsoperasjonen har fått stor oppmerksomhet. Arbeidet det siste krigsåret med å beskytte norsk industri mot eventuell tysk ødeleggelse ved alliert invasjon eller ved tysk kapitulasjon, er det få som kjenner til. Dette arbeidet var på mange måter vel så utfordrende, vel så krevende». Roar Løken er født og oppvokst på Rjukan. I 1976 tok han hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo.