Tømmerfløtingen er over i våre vassdrag. På hele eller deler av Atnavassdraget ble det fløtt i over 350 år. Det var et årlig sesongarbeid som avsluttet vinterens langvarige slit med hogst og kjøring av tømmer. Fløtinga var et farefylt arbeid der sju fløtere omkom under arbeidet. Det sagnomsuste livet med overnatting ved nyingen, slik eldre gubber kunne berette om, er historie. Overnatting i bu var for luksus å regne. Istedenfor å ta klærne inn i bua hvor det ville bli utrivelig med rå damp av vann og gammel svette, ble de våte klærne hengt på utsida av veggen til om morgenen. Det var den gang atnafløterne var borte fra start til slutt, og hadde én utnistingsdag ved starten og én når de passerte Mogrenda. Senere kom det bruer, skogsbilveier og biler. Det ble vanlig at fløterne reiste hjem til kvelds eller bodde i varme og tørre hus underveis. Da kunne ryggsekken bare inneholde dagsniste med kaffekont og kjele. Forutsetningen for fløting i Atna var fløting i Glomma. I en periode ble det fløtt tømmer regelmessig i omkring 150 tverrelver til Glommavassdraget. Til sammen ble tømmer transportert vassveien på en strekning på hele 3 700 kilometer, noe som er over en seks ganger så lang strekning som hovedelvas lengde. Fløting av tømmer var en forutsetning for å kunne utnytte de store skogressursene inne i landet. Fløtingens historie er en viktig del av vår skogbrukshistorie og vår industrihistorie. Atnbrufossen vannbruksmuseum og Fossedagene i Sollia 2016 vil gi sitt bidrag til at denne historien ikke blir glemt.