Stian Kilde Aarebrot er prest. Didrik Søderlind er ateist. De er kompiser. Hvordan har det seg at de, som har mye annet til felles i livet, har så forskjellig livssyn? Gennom brevskriving blir de bedre kjent med hverandre og hva de tror på. De går til skriftemål, Søderlind utfordres til å be mens Aarebrot må faste fra all bønn. De forsøker både å sette seg i hverandres sted og å sette hverandre fast gjennom utfordrende spørsmål. Vi får lese om en prest som har hatet Gud og en ateist som egentlig synes det kune vært litt ålreit å tro. Dette er ikke en debattbok. I stedet er det en samtale i et ingenmannsland mellom skyttergravene som preger ordskiftet om religion. Det er en åpenhjertlig dialog om tro og tvil, savn og håp.