Med utgivelsen av Prinsippene for vitenskapelig ledelse fra 1911, foreligger det mest kjente arbeidet fra den såkalte effektiviseringsteoriens barndom for første gang på norsk. Frederick W. Taylor er blitt kalt den amerikanske organisasjonsteoriens pionér, og hans tanker er blitt gjenstand for vekselvis beundring og avsky opp gjennom det 20. århundret. Der Max Webers målsetting var å forbedre byråkratiet, var Taylors anliggende "ideal-fabrikken". Gjennom tidsstudier, spesialisert overvåking, standardisering av redskaper og arbeidsme-toder osv. skulle produktiviten økes; det er dette som har gitt opphavet til begrepet taylorisme - og som skulle finne sin anvendelse ikke bare i industrien, men i hjemmet, på skolen, i kirken, politikken, forskningen, det frivillige arbeidet og gårdsdriften. De siste ti årene har det vært en renessanse for hans tanker. Gjenoppdagelsen av Taylors tankegods har i vår såkalt postindustrielle epoke vært knyttet til teksten som kilde til historisk selvrefleksjon. Særlig gjelder dette vårt forhold til tid, penger og arbeidsetikk - men også våre tallrike forsøk på å finne frem til det ene rette svar på styringsproblemer.