Samebygder på Finnmarksvidda 2. Materiell og immateriell kultur (325 s.) Dette handler om det egentlige livet på vidda, hvordan man arbeidet, livberget seg og hva man tenkte og trodde på. Kvinnene arbeidet i nærmiljøet mens menn tok "tunge løft" på fjellet og i marka. Kvinnene hadde spesialiteter som menn ikke behersket, f.eks. å spinne senetråd og sy pesker, bellinger og annet fint håndarbeid. Samtidig stelte de i fjøset og holdt hus og hjem i orden, men de måtte også ta mange tunge løft. Her handler det om tradisjoner og skikker, folketro, religion, slektskapsforhold, relasjoner mellom folk som fadderskap og gjensidig tjenesteyting (verdde-systemet). Noen emner er knyttet til konkrete begivenheter, som joik og reinkjøring. Det var ofte folk fra småbygdene på vidda som "holdt" kulturen i gang i et selvforsynings- og selvbergingssamfunn, og kunne utnytte naturressursene for å overleve. En del dramatiske episoder, bannskapsord på samisk og overnaturlige opplevelser er med, som å jakte ulv med øks eller å døpe utboren (eahparas).