Norge framstår som et viktig «urfolksland» i internasjonal sammenheng. I denne boka analyseres framveksten av den norske urfolkspolitikken, de institusjonelle løsningene som er valgt og de vanskelige valgene og utfordringene denne politikken står overfor. I snart 30 år har Sametinget vært kjerneinstitusjonen for same- og urfolkspolitikken i Norge. Den moderne samepolitikken vokste ut av og tok en helt ny retning som resultat av konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget fra siste delen av 1970-tallet. På under ti år gikk Norge fra en situasjon der samene ble søkt innlemmet i det norske samfunnet som «samisktalende nordmenn» til en situasjon der samene ble forstått som et eget folk og urfolk med internasjonalt rettsvern og krav på egen demokratisk representativitet.