Boka henvender seg både til førskolelærerstudenter og fagfolk i barnehager. Forfatterne har arbeidet med å forstå samspillsfenomen og læringskultur i barnehager i en årrekke og tar med leseren inn i familiebarnehagens dagligliv. På veien tar forfatterne opp emner som småbarnspedagogikk, foreldresamarbeid og veiledning. Det er forhold som er av avgjørende betydning for at barn skal få gode nok barnehagetilbud. Gjennom undersøkelsene som forfatterne har gjort, har de ønsket å bidra med faktakunnskap om familiebarnehagen: Vi ville mytene og antakelsene til livs. Vi ville vite. Vi ønsket å presentere familiebarnehagen slik den fungerer per i dag, med sine sterke og svake sider. Bokas første del handler om utviklingen av det offentlige tilsynet av småbarn fram til i dag og gir en grundig innføring i familiebarnehagens driftsform og rammebetingelser. I del to og tre presenteres læringssituasjoner, veiledningsutfordringer og voksenroller i familiebarnehagen. Gode og utviklingsfremmende relasjoner mellom assistent og barn og mellom veileder og assistent blir framhevet som fundamentalt viktige for kvalitet i barnehagen. Den siste delen beskriver familiebarnehagens indre liv. Her møter vi barna, assistentene, veilederne og foreldrene gjennom en rekke interessante konkrete eksempler som kan inspirere til diskusjon i personalgrupper i alle barnehager, og som kan utfordre studentens forståelse av pedagogisk arbeid i småbarnsgrupper. Gerd Abrahamsen er høgskolelektor i pedagogikk. Hun har skrevet Det nødvendige samspillet (1997), som er oversatt til svensk og dansk, og er medforfatter av Styrket tro på egne krefter (1991). Hun har publisert artikler om små barns emosjonelle utvikling og om samspillsobservasjon som metode for læring. Elisabeth Ianke Mørkeseth er høgskolelektor i pedagogikk og dekan. Hun er medforfatter av Kommunikasjon som møte mellom kulturer (1992) og Metodisk feltarbeid (1997). Hun har blant annet skrevet artikler om assistentrollen og kjønnsroller i barnehagen og om det kulturelle møtet mellom skole og barnehage.