Samtidshistoriske perspektiver tar opp Universitetet i Oslos forhold til noen sentrale prosesser i vår nyere historie. Boken består av fem tematiske deler: Del 1 om endring av studentsammensetningmed internasjonalisering, feminisering og det flerkulturelle Norge. Del 2 om universitetsforskeres engasjement for økologi og miljøvern. Del 3 om ernæringsfysiologisk og økonomisk forskning som utgangspunkt for regulering og politikk. Del 4 om utdanning og forskning som drivkrefter i innovasjon og økonomisk utvikling. Del 5 om mediesamfunnets framvekst og forskningsformidlingens rolle i en endret offentlighet. Universitetet er innvevd i alle disse prosessene både ved at institusjonen er blitt påvirket av de historiske endringene, men også ved at universitetet selv er med på å forme samfunnet gjennom utdanning, forskning og formidling. De fem perspektivene viser at Universitetet i Oslo ikke er et elfenbenstårn isolert fra samfunnsendringer og -behov, og at institusjonen - med vekslende hell - har strevet med å komme på høyde med sin historiske situasjon.