Produktdetaljer
«Denne fortellingen er eksistensiell og gripende, med en kreativ håndtering av trosspørsmål.»
- Valerie Kubens, Fædrelandsvennen
«Gilbert skriver lekent, og når hun tilforlatelig fyller tankestrømmene til Karsten med bibelske ord og vendinger, oppleves det friskt og gjennomarbeidet. Anslaget er også interessant, for det er ikke akkurat flust av satirer om kirka i senkapitalismen.»
- Ingrid Eskild, Klassekampen Bokmagasinet
«Smilebåndet holdes varmt under lesninga av I de profane dager, takket være Gilberts detaljerte innsikt i sogneprestens hverdag. Samtidig som at romanen skildrer en enkeltprests erfaringer, løfter den store spørsmål. Hva er kirkas rolle i dagens samfunn? Kan modernisering og idealet om lav terskel gå for langt? Og ikke minst: Hva er nåde i praksis? (...) Gilbert bruker humor for å skildre Karstens liv, og resultatet er en lett og ledig leseopplevelse.»
- Sigrid Elise Strømmen, Vårt Land
«Romanen byr på en rekke fornøyelige, treffsikre scener (…) Men det er i fortellingen om Karstens liv som homofil prest at romanen virkelig rører ved noe sårbart.»
- Marius Wulfsberg, Dagbladet
Karsten Isak Berg har vært prest i Den norske kirke siden 90-tallet. En gang var han den progressive presten, men år med interne stridigheter har satt sine spor. Kirkepolitikk og byråkrati overskygger det som en gang var hellig. Snart er det flere kommunikasjonsfolk enn prester, i en kirke som tilbyr drop-in-dåp og drop-in-sjelesorg. Hva blir det neste? Drop-in-begravelse? Selv Pride-flagget har kirken redusert til en pyntegjenstand, i kampen for å framstå relevant. Tiden fram til pensjonsalder er som en daglig skjærsild for den aldrende sognepresten, om enn på lavbluss.
Så dør Agnes, som Karsten ikke har sett på tretti år. Agnes, en av disse konservative, homofiendtlige bedehusdamene som sto for alt han opponerte mot. Og nå viser det seg at hennes siste ønske var at han skal forrette begravelsen! Karstens indre piskes til en virvelvind av tvil og tro – både på seg selv og Den norske kirke. Det hjelper heller ikke at han må togpendle til sitt daglige virke. Troen på Vy og Bane NOR har sognepresten mistet for lengst.