Produktdetaljer
«I hele sitt forfatterskap har hun skrevet om hjemløshet. Det gjør hun også nå, og holder sitt eget høye nivå.»
- Anne Cathrine Straume, NRK
«Sanselig og smygende sterk roman om hjemløshet og tap … Språklig er hun en av de aller, aller beste, på sitt lavmælte og konsekvent ikke-sentimentale vis.»
- Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«Merethe Lindstrøm har skrevet en rørende skildring av hvordan fattigdom i Norge ser ut i dag ... et høydepunkt i bokhøsten»
- Sigrid Strømmen, Vårt Land
«Merethe Lindstrøm skriv nydeleg om tap, fattigdom og å halde ut til det blir betre … ‘Om tingenes natur’ samlar trådar frå heile forfattarskapen og minner om kvifor Lindstrøm er ein av våre beste nolevande forfattarar … Dette er den sterkaste lesaropplevinga mi så langt i år og eit gledeleg gjensyn med ein forfattarskap som har betydd mykje for meg. Det er på høg tid at Merethe Lindstrøm blir oppdaga av ein ny generasjon lesarar!»
- Merete Røsvik, Klassekampen
NOMINERT TIL BRAGEPRISEN
Jeg vasker. Jeg vet ikke om jeg skal kalle det jobben min, men det er vel vanskelig å kalle det noe annet nå. Jeg tenker alltid på det som en overgang, noe som kommer til å forandres, men som så mye annet som jeg først mente bare var foreløpig, har det satt seg i en rytme, og jeg kan ikke lenger si om den rytmen er noe jeg styrer eller om den styrer meg.
Kvinnen som forteller i Merethe Lindstrøms nye roman, lever på eksistensminimum. Strømmen blir kuttet i det rivningstruede huset hun leier i skogkanten, musene piler over loftsgulvet, vannet i rørene er brunt. For å klare seg vasker hun andres hus, låser seg inn i tomme leiligheter, polerer overflater. Nå har hun takket ja til å skrive et essay for et tidsskrift, et temanummer om litterære rom. Men hun kommer ikke i gang. Kroppen stivner av all vaskingen, blir fremmed. Hun tenker på steder hun har bodd, hos mormoren i Bergen, et kollektiv i Berlin, hun tenker på hjemløsheten, som er blitt en vane, det å pakke de få tingene sine og flytte videre. Og hun tenker på en gammel kjærlighet, forsøker å dissekere minnet om den.
Om tingenes natur er en roman om hjemløshet i mange former. Merethe Lindstrøms prosa ligner ingen annens, presist borende, rå og vakker og gjennomstrømmet av en subtil humor.
«I hele sitt forfatterskap har hun skrevet om hjemløshet. Det gjør hun også nå, og holder sitt eget høye nivå.»
- Anne Cathrine Straume, NRK
«Sanselig og smygende sterk roman om hjemløshet og tap … Språklig er hun en av de aller, aller beste, på sitt lavmælte og konsekvent ikke-sentimentale vis.»
- Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«Merethe Lindstrøm har skrevet en rørende skildring av hvordan fattigdom i Norge ser ut i dag ... et høydepunkt i bokhøsten»
- Sigrid Strømmen, Vårt Land
«Merethe Lindstrøm skriv nydeleg om tap, fattigdom og å halde ut til det blir betre … ‘Om tingenes natur’ samlar trådar frå heile forfattarskapen og minner om kvifor Lindstrøm er ein av våre beste nolevande forfattarar … Dette er den sterkaste lesaropplevinga mi så langt i år og eit gledeleg gjensyn med ein forfattarskap som har betydd mykje for meg. Det er på høg tid at Merethe Lindstrøm blir oppdaga av ein ny generasjon lesarar!»
- Merete Røsvik, Klassekampen
NOMINERT TIL BRAGEPRISEN
Jeg vasker. Jeg vet ikke om jeg skal kalle det jobben min, men det er vel vanskelig å kalle det noe annet nå. Jeg tenker alltid på det som en overgang, noe som kommer til å forandres, men som så mye annet som jeg først mente bare var foreløpig, har det satt seg i en rytme, og jeg kan ikke lenger si om den rytmen er noe jeg styrer eller om den styrer meg.
Kvinnen som forteller i Merethe Lindstrøms nye roman, lever på eksistensminimum. Strømmen blir kuttet i det rivningstruede huset hun leier i skogkanten, musene piler over loftsgulvet, vannet i rørene er brunt. For å klare seg vasker hun andres hus, låser seg inn i tomme leiligheter, polerer overflater. Nå har hun takket ja til å skrive et essay for et tidsskrift, et temanummer om litterære rom. Men hun kommer ikke i gang. Kroppen stivner av all vaskingen, blir fremmed. Hun tenker på steder hun har bodd, hos mormoren i Bergen, et kollektiv i Berlin, hun tenker på hjemløsheten, som er blitt en vane, det å pakke de få tingene sine og flytte videre. Og hun tenker på en gammel kjærlighet, forsøker å dissekere minnet om den.
Om tingenes natur er en roman om hjemløshet i mange former. Merethe Lindstrøms prosa ligner ingen annens, presist borende, rå og vakker og gjennomstrømmet av en subtil humor.