Sosial epidemiologi gir en oversikt over hvordan den norske folkehelsen er sosialt fordelt og hvordan sosiale ulikheter kan forklares og forstås. Til tross for velferdsutviklingen, er de sosiale helseforskjellene i vestlige land blitt stadig større. Dette har ført til fornyet interesse for sosial epidemiologi: Forskning om hvordan sosiale faktorer påvirker folks risiko for sykdom og helsesvikt. Sosial epidemiologi spenner fra de nære mellommenneskelige forbindelsene i familie og vennekrets, via sosiale strukturer i nabolag og lokalsamfunn til økonomiske, kulturelle og politiske forhold i samfunnet. Viktige helsedeterminanter som livsstil, sosialt nettverk,sosial kapital, bosted, arbeid, etnisitet og økonomisk ulikhet behandles i egnekapitler. I tillegg drøftes en rekke metodiske spørsmål særmerket for forskning innen sosial epidemiologi. Boken gir et oppdatert bilde av et spennende flerfaglig forskningsområde med stor praktisk betydning.