Hun skrek om hjelp så høyt hun kunne, selv om hun visste det var fåfengt å bruke kreftene på å rope i den ulende stormen. Øynene rant hele tiden fulle av sjøvannspruten og regnvannet, så hun kunne nesten ikke se, og hun klamret seg til det glatte, kalde roret med stive fingre i et krampaktig grep. Plutselig gikk et rykk gjennom skroget. De hadde gått på! Roret ristet i hendene hennes. Hun skrek igjen i full skrekk for det som skjedde under henne. Sjøene slo hele tiden inn i sittebrønnen, og hele båten ristet og slo. Hun prøvde av alle krefter å rette opp båten etter den siste store bølgen. Hun kjente hvordan kjølen skurte langs steinene og plutselig slapp igjen og den ville ferden fortsatte. Var Richard fortsatt med? Hang han fortsatt i linen? Han måtte ha gått over bord! Var han i live? Hun ropte igjen av alle krefter på hjelp, på Gud, på Richard og på alle havets makter... Splinten er en medrivende fortelling om gleder og farer ved å tro på kjærligheten og medmenneskeligheten. Handlingen utspiller seg på Sveriges vestkyst, i det populære og vekslende landskapet i Bohuslän