Forfatteren, Kjell Horn, født i 1937, var i 1956 med å stifte Human-Etisk Forbund i Norge sammen med blant andre sin far Kristian Horn. På tross av dyptgående uenighet med ledelsen i forbundet fra 1976 av har han opprettholdt sitt medlemskap, slik at han har hatt legitimitet ved skrivingen av denne systemkritiske boka. I 1973 var han medforfatter til den første læreplanen for alternativ livssynsundervisning for Oslo og Bærum kommune. På størstedelen av 1980-tallet var han leder for Human-Etisk Forbunds skoleutvalg, og i denne perioden ekspanderte denne undervisningen voldsomt. Da tankene om et obligatorisk felles kristendoms- og livssynsfag ble brakt på banen, advarte Kjell Horn kraftig mot dette, ikke fordi ideen i seg selv var dårlig, men fordi et slikt fag ville bli totalt dominert av kirke og kristendom. Advarselen ble overhørt, men historien skulle gi ham rett. I et par perioder på begynnelsen av 1980-tallet satt Kjell Horn som varamann til sentralstyret i Human-Etisk Forbund og benyttet sin posisjon til å argumentere mot alle framstøt for å erstatte merkevaren humanetikk med det flertydige begrepet humanisme. Dette gjorde ham mektig upopulær hos den øvrige ledelsen. I 2005 ble alle forbundets seremonier gjort humanistiske og forbundets tidsskrift har for lengst skiftet navn til Humanist. Det eneste som gjenstår, er å "døpe" om organisasjonen Human-Etisk Forbund til Humanistisk Forbund. Et utvalg er satt ned for å utrede saken! Når - eller hvis - dette vedtaket fattes, er den siste spikeren satt i kista til Human-Etisk Forbund, og det er tid for å sende ut en nekrolog. Men vi er ikke der ennå, og det er som et siste desperat forsøk - i ellevte time - at Kjell Horn skriver denne boka i håp om at den kan bidra til å hindre et lenge varslet "kulturdrap"!