Spedalskhet er en av de eldste og verste sykdommer som menneskeheten kjenner til. Tidlig på 1800-tallet gikk den blant annet under navnet Lepra borealis, Norvegica. Andre steder i Europa var spedalskhet utryddet for lengst. I Norge herjet sykdommen verre enn noensinne. På kyststrekningene mellom Stavanger og Tromsø levde folk i angst for å bli rammet. Minst ti tusen mennesker opplevde at marerittet ble virkelighet. Spedalskhet forvandlet dem til skrekkinngytende, dødningaktige skikkelser. De ble makabre skygger av seg selv. I førti år, mellom 1830 og 1870, fremsto spedalskhet som en av de største truslene mot folkehelsen i Norge. Sykdommen lenket landet fast til en dyster og primitiv fortid - i en periode da myndighetene mer enn noe ønsket å modernisere samfunnet. Ti tusen skygger er historien om en fryktelig sykdom, om norske myndigheters kamp for å utrydde trusselen, og om mennesker som ble ødelagt på grusomste vis. Det er også fortellingen om en komité som foreslo å kastrere alle menn i visse familier, om uregjerlige spedalske med draget på damene, og om leger som mente at Vestlandet simpelthen var helsefarlig. Presse: «Skildringen er så levende at man formelig kjenner lukten av puss og forråtnelse. Jeg kommer ikke til å glemme bildene av ofrene for Guds mest grusomme påfunn mot menneskeheten som Godøy har plantet i meg med sitt innlevende språk. » Ivo De Figueiredo, Morgenbladet «Vær advart - denne boka inneholder basiller og er svært smittsom. » Stian Bromark, Dagsavisen «Mesterlig! Usedvanlig godt om de spedalske i Norge. Du! Les boka da vel.» Espen Stueland, Klassekampen «En av årets sterkeste leseopplevelser. » Vebjørn Selbekk, Dagen