Jens L. Seip (1916-2006) fikk gjennom livsløpet nært kjennskap til to av institusjonene som på godt og vondt kjennetegnet det tyvende århundret: Konsentrasjonsleirene og FN. En tidligere kollega kaller ham "Norges boligminister". Hans politiske arkitektur spente fra medvirkning til etablering av den norske Husbanken til en rådgivende rolle under forsøk på å opprette lignende institusjoner i Afghanistan og Tanzania. I nærmere 50 år snakket Jens lite om krigsopplevelsene, og de to årene i Sachsenhausen. Men etter at han pensjonerte seg ved utgangen av 1991 gikk det ikke mer enn én uke før han tok fatt på erindringsarbeidet. Da ble han også minnet på hvordan fangenskapet hadde motivert ham til politisk arbeid. I et brev til sin kone, Gun, skrev han på vei hjem fra Tyskland at han i løpet av tiden i fangenskapet var blitt rødere. "Jeg kommer ellers stadig mer til at min kristendom driver meg til sosialisme."