Tiendpengeskatten var en 10 prosent formuesskatt som Kristian 2. skrev ut i 1519. Regnskapene etter denne skatten er en av de aller viktigste kildene vi har fra middelalderen. Først og fremst gir kilden innsyn i enkeltindividers og geografiske områders formuesforhold. Kilden viser også hvilke gårder som hadde bosetning på denne tiden og dermed hadde klart seg best gjennom senmiddelalderens ødetid. Vi får også vite en hel del om organiseringen av samfunnet i sogn, skipreider eller tinglag. Manntallet gir dessuten et speilbilde av navneskikken i siste halvpart av 1400-tallet, særlig gjelder det mannsnavn. I kommentardelen blir det gjort nærmere rede for hva denne kilden kan brukes til, hvor pålitelig den er og hva den kan fortelle om bosetnings- og formuesforhold, navneskikk etc. Materialet viser f. eks. at folk som bodde på forblåste holmer langt ute i havet gjennomgående satt bedre i det enn bøndene i de beste jordbruksstrøk i Trøndelag. Personnavnene viser at Norge for alvor hadde blitt en del av det kristne Europa. Del to av boken inneholder en ny utgave av manntallet for en del av Sogn og Fjordane fylke og fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i sin helhet. Alle gårdsnavn blir identifisert etter en moderne matrikkel. Tusenvis av nålevende nordmenn kan i dette regnskapet finne sitt etternavn nevnt for første gang i en skriftlig kilde.