Fra midten av 1700-tallet ble norske fornminner - blant annet gravhauger, bautasteiner og middelalderkirker - "oppdaget", beskrevet og fortolket på en ny og systematisk måte. Det var den topografiske litteraturens blomstringsperiode, da detaljerte beskrivelser av mange norske bygder og regioner ble publisert. Samtidig gjorde et nytt og mer observasjonsbasert kunnskapsideal seg gjeldende, og påvirket innsamlingsmåte og systematisering. Endelig begynte nyvinninger innen naturvitenskap, særlig geologi, å rokke ved tradisjonelle forestillinger om verdens alder og tilblivelse. "Topografenes verden" er en undersøkelse av hvordan dette arbeidet foregikk, og en analyse av periodens kunnskapssyn og fortidsforståelse. Dette er en bok for kulturhistorikere, museumsansatte og kulturvernere, for antikvarer, arkeologer og arkivarer, men også for andre med interesse for fornminner og historieforståelse.