Forfatteren Arngeir Berg fører oss inn i folketroens fascinerende forestillingsunivers, og tar for seg de viktigste trærne og buskene som er blitt brukt som medisin og hjelperåd i en verden som var så godt som fri for autorisert legehjelp. Fra de eldste tider har trær hatt stor betydning for liv, helse og fruktbarhet hos mennesker og dyr. Trærne symboliserte førkristne oppfatninger om maktene som styrte, kosmos og solgud, og som ofte fikk nye navn og betegnelser ved innføringen av kristen-dommen. I norrøn mytologi hadde vi asken Yggdrasil, livstreet eller verdenstreet, med greiner som strakte seg over jorda og himmelen. Trær har vernet mot sykdom, vonde makter og trolldom. I samfunn med epidemier og sykdommer, men uten helsevesen og leger, skal man ikke kimse av de 'kloke' kvinner og menn, gamle tradisjoner og ikke minst placeboeffekten. I dag øker bevisstheten om trærnes viktighet, men de har alltid vært sentrale i menneskers liv, om enn på litt andre måter enn i dag. Vetter og overnaturlige vesener befolket skogen og trærne, og folketroen strekker seg så langt tilbake som vi har kunnskaper om menneskers dagligliv. Trærne var for mange symbol på fruktbarhet og frodighet, og menneskene kunne påvirke hendelsers gang i naturen ved hjelp fra trærne. Tuntreet har stått sentralt. Det var vanligvis et løvtre, ask, eik, lønn eller bjørk. Her bodde haugebonden, nissen, tuftekallen eller gardvoren, han som passet på garden, og det ble ofret til denne gubben for å holde unna onde makter.