Omfanget av den diagnostiske utredningen av personer med mistanke om demens påvirkes av grad av mental svikt, endret atferd hos pasienten, pårørendes informasjon, legens og andre helsearbeideres erfaring inen området, og ikk eminst av metodene som anvendes i utredningen. For å gjøre god utredning ved mistanke om demens er det behov for kunnskap om de ulike demenssykdommers symptomatologi og forløp, undersøkelsesmetodenes anvendelsesområder samt erfaring og systematisert innhenting av opplysninger. Denne rapporten er sluttprodukktet av et viktig utviklingsarbeid, hvor man systematisk har innført demensutredning i kommune- og spesialisthelsetjenesten i tre fylker og 17 kommuner. I utgangspunktet har kommunene og avdelingene i spesialisthelsetjenesten valgt sin egen utredningsmodell ved å ta hensyn til lokale forhold. Prosjektet har vist at tverrfaglig samarbeid i utredning av demens er nødvendig og nyttig for et best mulig resultat.