Relativt uhøytidelig, ofte morsom, men dypt alvorlig ment bok, oppfølger av flere tidligere, («Fra tro til virkelighet», «Det plurale jeg. Normalt å være spaltet» o.a.) Forfatteren som er psykolog, retter fortsatt skytset mot religionene, ideologiene, psykiatrien. Hun anser ikke mennesker med merkelige opplevelser for psykotiske. Derimot oppfordrer hun alle til å bli bedre venn med underbevisstheten sin, og henviser til anerkjente forskere som Freud, Jung og Schjelderup. Boken er provoserende og personlig, med mange avslørende blikk også på forfatteren, som kaller seg ateist, men likevel godtar kontakt med «indre jeger». Blant annet tok hun en fight med Paulus, et slikt indre jeg, på grunn av hans reaksjonære kvinnesyn. Alt og alle som eksisterer og har eksistert, synes ifølge denne tankegangen å henge sammen. I sum: Paranormale opplevelser er ikke i seg selv galskap, men kan være utgangspunktet for uante evner - som hennes automatiske tegninger - og ny, forunderlig innsikt. Forfatteren skriver levende, billedrikt og presist. Hun viser åpent sin avstand til tradisjonell psykiatrisk behandling, og foreslår at diagnosen schizofreni utelates, eller at slike tilstander heller kalles «evne til spaltning av psyken». Det ville åpenbart utgjøre en stor forskjell for mange pasienter som nå diagnostiseres som psykotiske, om de ikke lenger ble ansett som mentalt syke.