Ulva hørte Torgeir rope at han ville legge til land fordi vinden var for sterk til å krysse imot. Men da de snudde seg var det bare piskende, opprørt hav i alle retninger. Vinden hylte. Hun syntes det lød som ulvehyl. - Jeg vil til land! ropte hun. Han hørte henne ikke over bruset fra bølgene. Ulva snudde seg og så en enorm skygge heve seg opp over vannflaten. Det glimtet i kvasse tenner. Ulykke og undergang ventet dem. Uhyret aktet å fortære dem begge. Det var straffen for ... for hva da? For sviket hennes. Hun hadde sviktet ... en eller annen. Det verste var at hun ikke visste hvem.