Produktdetaljer
«Forfatterdebutanten har stram regi på forholdet mellom far og sønn i denne utsøkte romanen. [...] Forfatteren utnytter det kjappe formatet effektivt. Her skjer det mye, og fort, uten overflødige innledninger eller beskrivelser. Dette skaper intensitet. Kompleksiteten er raffinert ivaretatt ved at motsetninger kommer fram helt nede på setningsnivå».
- Guri Hjulstad, Trønder-Avisa
«Debut som sitter fra første setning. ... skjør og vakker far og sønn-roman.»
- Cathrine Krøger, Dagbladet
«Det er en melankolsk og vakker liten bok, som makter å ta opp vanskelige tema uten å være direkte samfunnskritisk. Dramatisering, klokskap mellom linjene og humor er bedre virkemidler. Det var grønt er en fin liten debutroman som anbefales.»
- Margoth Hovda-Lien, Nordlys
«Kjersti Anfinnsen går inn i et mannlig univers der råskapen hersker. [...] Debutromanen har en lysnende troverdighet.»
- Tom Egil Hverven, Klassekampen
«Det var grønt er en meget velskrevet debut.»
- Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
«Vittig og velformulert om en mann som opplever at livet går i stå, og som leter etter en veg ut, og kanskje går den tilbake?»
- Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
«Det var grønt er ein språkleg sikker debut som mørkt og morosamt viser kor stor smerta kan bli når ein sperrer seg sjølv inne ved å stengje både minne, menneske og kjensle ute.»
- Margunn Vikingstad, Dag og Tid
«Det var grønt er en tynn bok med en nøktern, likefrem fortellerstemme. Handlingen utspiller seg på et svært avgrenset geografisk område. Allikevel klarer Anfinnsen å antyde mange parallelle fortellinger som gjør fortellingen mer omfangsrik og vidtrekkende enn man i utgangspunktet skulle tro.»
- Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
«En solid debut: En velskrevet, liten bok om å forsøke å fylle hull, både i og utenfor tannklinikken.»
- Rune F. Hjemås, Adresseavisen
«Kjersti Anfinnsen har med Det var grønt skrevet en fysisk nær og intens debutroman om en depravert person, som bare i mangel av enhver annen skulle bli noens far. Og som blir det.»
- Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«Forfatterdebutanten har stram regi på forholdet mellom far og sønn i denne utsøkte romanen. [...] Forfatteren utnytter det kjappe formatet effektivt. Her skjer det mye, og fort, uten overflødige innledninger eller beskrivelser. Dette skaper intensitet. Kompleksiteten er raffinert ivaretatt ved at motsetninger kommer fram helt nede på setningsnivå».
- Guri Hjulstad, Trønder-Avisa
«Debut som sitter fra første setning. ... skjør og vakker far og sønn-roman.»
- Cathrine Krøger, Dagbladet
«Det er en melankolsk og vakker liten bok, som makter å ta opp vanskelige tema uten å være direkte samfunnskritisk. Dramatisering, klokskap mellom linjene og humor er bedre virkemidler. Det var grønt er en fin liten debutroman som anbefales.»
- Margoth Hovda-Lien, Nordlys
«Kjersti Anfinnsen går inn i et mannlig univers der råskapen hersker. [...] Debutromanen har en lysnende troverdighet.»
- Tom Egil Hverven, Klassekampen
«Det var grønt er en meget velskrevet debut.»
- Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
«Vittig og velformulert om en mann som opplever at livet går i stå, og som leter etter en veg ut, og kanskje går den tilbake?»
- Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
«Det var grønt er ein språkleg sikker debut som mørkt og morosamt viser kor stor smerta kan bli når ein sperrer seg sjølv inne ved å stengje både minne, menneske og kjensle ute.»
- Margunn Vikingstad, Dag og Tid
«Det var grønt er en tynn bok med en nøktern, likefrem fortellerstemme. Handlingen utspiller seg på et svært avgrenset geografisk område. Allikevel klarer Anfinnsen å antyde mange parallelle fortellinger som gjør fortellingen mer omfangsrik og vidtrekkende enn man i utgangspunktet skulle tro.»
- Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
«En solid debut: En velskrevet, liten bok om å forsøke å fylle hull, både i og utenfor tannklinikken.»
- Rune F. Hjemås, Adresseavisen
«Kjersti Anfinnsen har med Det var grønt skrevet en fysisk nær og intens debutroman om en depravert person, som bare i mangel av enhver annen skulle bli noens far. Og som blir det.»
- Jan Askelund, Stavanger Aftenblad