Etter fem år i eksil vendte den norske London-regjeringen hjem til et fritt Norge sommeren 1945. Med seg hadde den de første planene for en gjenreisning av det norske forsvaret. I planene ble det lagt til grunn at det nye forsvaret skulle utformes med sikte på å kunne stå imot en bred invasjon av norsk territorium. På bakgrunn av erfaringene fra verdenskrigen ble det antatt at effektiv motstand ved et eventuelt invasjonsforsøk forutsatte en total mobilisering av landets ressurser. En slik totalmobilisering ville bare være gjennomførbar dersom tilnærmet alle deler av samfunnet ble trukket inn i forsvarsforberedelsene allerede i fredstid. Denne boken følger totalforsvarsutbyggingen i Norge fra krigens slutt og frem til 1970. Forfatterne sporer totalforsvarstankens utvikling, analyserer norske myndigheters overordnede valg og prioriteringer, redegjør for de vidtrekkende tiltakene, og drøfter totalforsvarets rolle i den bredere samfunnsutviklingen. Totalforsvarsperspektivet frembringer ny kunnskap om det norske forsvarets utvikling, omfang og virksomhet under den kalde krigen, og bidrar til en utvidet forståelse av forholdet mellom forsvar og samfunn i etterkrigstidens Norge.