Sørine tynges av sorg over hvor fort det går nedover med faren. Hennes største ønske er at han skal få holde barnebarnet i armene - og få se epletrærne i full blomstring - før han ånder ut. - Hver nyttårsaften har jeg gått ut, skuet mot stjernemylderet og hatt forhåpninger for det nye året, mens nå ... nå er alt bare vondt. Crispin senket hånden og tok et skritt frem mens han snudde seg mot henne. De ble stående ansikt til ansikt, og han tok begge hendene hennes i sine. Med tommelen strøk han over gifteringen hennes. - Jeg forstår at tiden fremover blir vanskelig. Det blir den for alle på gården, men vi er sammen om dette.