Det er noe klinisk presist over de fem fortellingene. Man merker en profesjonell klo. […] det er noe mørkt og skummelt som tyter ut, som en slags mørk undertekst i alt som sies eller ikke sies. […] Hun kan være mørk og morsom […] Norman minner meg litt om en annen profesjonell aktør som er blitt skribent og har trukket på sine yrkeserfaringer – den tyske juristen Ferdinand von Shirach.
- Nina Kraft, Samtiden
En plutselig tiltrekning på jobben. En partner med en litt for spennende eks. En svigermor som inviterer seg selv med på sommerferie. Livet er fullt av banale og uutholdelige situasjoner som vi har lært å håndtere på siviliserte måter, selv om vi kan kjenne på lysten til det onde i vårt hjerte. Uten sammenlikning for øvrig er fortellinger om mennesker som følger denne lysten, og om mennesker som beholder besinnelsen. For det finnes en underlig trøst i at en eller annen, et eller annet sted grep en kniv, la hendene om en hals eller trev et kjevle mot svigermor. Elisabeth Norman skriver mørkt og morsomt, og med stor psykologisk innsikt.