Gilles Deleuze, Isabelle Stengers, Georges Didi-Huberman og Jacques Rancière er sentrale navn innen fransk samtidsfilosofi. Selv om deres tenkning ofte beveger seg i svært ulike retninger, utspiller den seg alltid på tvers av den nevnte konfliktens skillelinjer. Med støtte i deres verker - ved å tenke midt i deres tenkning - søker denne boken å redegjøre for hvordan det er mulig å tenke filosofi, vitenskap, kunst og litteratur, ikke som atskilte territorier, opprettet ved motsetningsforhold, men som et felles anliggende som gir opphav til utallige fruktbare problemstillinger. Prosjektet er risikabelt, slik enhver fredsforhandling er. Metoden er likevel enkel: det handler om å skape nye begreper, utforske andre måter å bruke språket på. Lewis Carrolls nonsens-logikk, Leibniz' konstruktivisme, minimalistenes geometriske objekter, Flauberts demokratiske romaner og Whiteheads naturfilosofi er blant redskapene som blir benyttet.