I århundrer har sagn vært en uuttømmelig kilde til kunnskap og underholdning i norsk folkekultur, og de er fortsatt populære og folkekjære nettopp fordi de forteller noe dramatisk, merkelig og minneverdig fra fortiden på en måte som engasjerer, griper eller morer. Sagnene beretter om menneskers møte med alle slags naturmytiske vesener og vetter fra folketroens gåtefulle verden – som huldra, nøkken, troll og underjordiske, om opphavet til underlige, iøynefallende naturfenomen rundt land og strand – som Torghatten, Jutulhogget og Lekamøya, og om særegne personer fra riks- og lokalhistorien som satte varige spor etter seg i nærmiljøet – fra lokale helter eller illgjerningsmenn til helgenskikkelser som Olav den hellige og St. Sunniva. Nesten alle sagn er knyttet til et navngitt sted: et fjell, et stup, en ås, hule, foss, kilde, gammel gård eller kirke.