Fremstillingen skal være egnet som lærebok. Hovedvekten er derfor lagt på temaer som juridiske studenter bør ha grundig kjennskap til, mens andre temaer enten ikke behandles eller bare behandles oversiktsmessig. En vesentlig del av fremstillingen går likevel såpass i dybden at den har interesse for erfarne jurister. En viktig målsetting med boka er å få frem samspillet mellom menneskerettighetene og de tradisjonelle norske straffeprosessuelle rettskildene. En annen er å få frem de utgangspunkter og hovedregler som gjelder i straffeprosessen, og de hensyn som begrunner disse. Ikke minst gjelder dette for de ulike ulovfestede utgangspunkter og hovedregler som straffeprosessloven til dels bare forutsetter. Ambisjonen om både ajourføring og revisjon er videreført i fjerde utgave. Flere kapitler er skrevet noe om. Ikke minst gjelder dette kapittel 7 (forsvarer), kapittel 28 (krysseksaminasjon), kapittel 32 (rettens bevisvurdering) og kapittel 33 (begrunnelse av rettsavgjørelser). Videre er noen temaer omtalt grundigere enn i tidligere utgaver, bl.a. tvangsmidlene ransaking og beslag og reglene om inhabilitet for dommere. Dessuten er noteapparatet utvidet noe. Formålet er at praktikere skal få større nytte av boka. Ørnulf Øyen er professor ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere arbeidet som bl.a. dommerfullmektig, politiadvokat, kst. tingrettsdommer og kst. lagdommer. Øyen underviser i straffeprosess og sivilprosess, og har publisert en rekke rettsvitenskapelige arbeider innenfor disse rettsområdene.