En alkoholisert mor leter etter sønnen hun har mistet ansvaret for. Det er 17. mai og hun vet ikke helt hvilken skole han går på. En aldrende mann fyller dagene med å ta hotellheisen opp og ned. Han ser umiddelbart hva slags mennesker de andre passasjerene er. En parmiddag utvikler seg til en kavalkade av uhell og fornærmelser, men lar også karakterene nærme seg hverandre på uventet vis. En mann har kjørt ned et barn, stukket fra ulykken og oppholder seg på en campingplass. Til kona sier han at han er i Italia. Men ved hjelp av en død katt og en stille stund i et forlatt fortelt blir alt så mye bedre.

Jeg har hørt det er fint der har et stort tematisk og språklig spenn, og med sin andre novellesamling viser Tom Ingar Eliassen at han er en forfatter å se opp for.