Klokka 20.33 den 26. april 2001 klubbet stortingspresidenten og avsluttet debatten om delprivatisering av Den norske stats oljeselskap as. Flertallets forslag ble vedtatt med 63 mot 15 stemmer. Dermed var det sagt stopp for det største industrielle eventyret i Norge, og Arbeiderbevegelsens stolteste industripolitiske triumf lagt i grus. Debatten handlet om en av de viktigste næringspolitiske og økonomiske beslutninger i landets historie, med store konsekvenser for framtidige generasjoner. Den varte i to timer og trettitre minutter. I løpet av noen få måneder snudde store deler av det politiske miljøet trill rundt i sin oppfatning av statsoljeselskapet. I juni 1999 behandlet Stortinget Regjeringen Bondeviks oljemelding, og det var bred enighet om at Statoil skulle videreføres som et heleid statlig selskap og SDØE-ordningen opprettholdes. Noen måneder seinere var Arbeiderpartiet, og resten av det politiske miljøet som tidligere sluttet opp om statsoljeselskapets prinsipielle grunnlag, kommet på helt andre tanker. Arbeiderpartiets ektefødte barn, med tretti års stolt bedriftshistorie bak seg, var plutselig ikke bra nok. Regjeringen ville ha det på børsen og alminneliggjøre det inn i flokken av andre børsnoterte selskaper. Boken forteller historien bak denne merkverdige snuoperasjonen, bak møtene, Statoils operasjoner, den politiske prosessen, menneskene, - og om et tiår med ledervillfarelser, markedstilbedelse og nyliberalistisk tåketale. -----