I denne gripende diktsamlingen utforsker Tormod Hanstad livets store og små øyeblikk med et skarpt blikk og et åpent hjerte. Fra barndomsminner om barkebåter med strikkmotor til komplekse familieforhold tegner han et mangefasettert portrett av oppvekst og voksenliv i Norge.Samlingen er rik på sterke personlige betraktninger, men favner også videre samfunnstematikk. Med varsomhet og innsikt skildrer Hanstad alt fra klasseskiller og utenforskap til kjærlighet og forsoning. Særlig minnene om mor og far framstår som lysende knutepunkt i samlingen – øyeblikk av nærhet og avstand som vil resonere med mange lesere.Språket er ujålete og direkte, med en musikalitet som bærer både humor og alvor. Her er dikt som tør å være såre uten å bli sentimentale, kritiske uten å miste medmenneskeligheten av syne. Gjennom konkrete, sanselige bilder – hvite gardiner som signal om fredfylte dager, eller en brors rastløse reiser verden rundt – maler Hanstad fram et poetisk univers der det personlige speiler det allmennmenneskelige.Dette er dikt som blir værende i leseren, som små ekko av gjenkjennelse og nye innsikter.Tormod Hanstad (f. 1959) debuterer som forfatter med en særegen kombinasjon av poesi og fotografi. Gjennom et langt yrkesliv har han samlet på inntrykk og erfaringer som nå finner sitt uttrykk i diktform. Hans fotografiske blikk tilfører diktene en ekstra dimensjon, der visuelle og verbale uttrykk møtes i en kunstnerisk dialog.Hanstads poesi springer ut av levd liv og personlige erfaringer, særlig formet av hans nære forhold til moren, som gjennom årene var en viktig støtte og inspirasjon. Der tidligere forsøk på prosafortellinger kjentes utilstrekkelige, har det poetiske formatet åpnet for en mer direkte og kraftfull formidling av livserfaringer.«Samlingen gir tro, håp og mot til de som står eller har stått i en mobbesak. Forfatteren gir oss et innblikk i hvordan mobbing kan sette dype spor, langt inn i voksenlivet. Tusen takk for at du setter ord på det.»Karianne Nergård Smitt, engasjert mamma mot mobbing«Boka rørte meg og traff mange av mine egne opplevelser med egne foreldre.»Trygve Skaug, poet