Ny gripende historisk roman fra Cecilie Enger. De stakk seg ut som pionerer i sin samtid på slutten av 1800-tallet, men skjulte privatlivet sitt. Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs er ukjente for de fleste, men historien om de to butikkpikene som traff hverandre i et hardt og maskulint gruvesamfunn på Karmøy og brøytet seg vei inn i mannsdominerte stillinger, er både fantastisk og vond. De to overskridende «mannedamene» holdt kjærligheten skjult for omverdenen, foretok en uvanlig klassereise, men opplevde også elendighet i kjølvannet av sine livsvalg. «Cecilie Engers fortelling har blitt et stykke finslipt romankunst.» Turid Larsen, Dagsavisen «Det hvite kartet er en roman om å våge å velge sin egen vei.» Anne Cathrine Straume, NRK «[E]t intimt og jordnært portrett av to norske pionerer innen seksualitet, forretninger og likestilling. [...] Enger makter å mane frem et indre liv for hovedpersonen Bertha Torgersen.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Enger skriver godt og lett. Det er fortjenstfullt å løfte fram historien om verdens første kvinnelige redere - som en historie også om Norge, som en del av kvinners historie og om lesbisk kjærlighet. Det i seg selv gjør dette lesverdig.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Boka er interessant i beskrivelsene av to pionerer som trosser fordommer, konvensjoner og barrierer i småborgerlige og pietistiske Haugesund ved forrige århundreskifte.» Inger Bentzrud, Dagbladet «Romanens første del gir et nydelig og sitrende bilde av hvordan de to kan ha nærmet seg hverandre.» Ingunn Økland, Aftenposten «Cecilie Enger har skrevet et troverdig portrett, en lesverdig historie der mye har blitt diktet til blant annet på grunn av begrensede historiske kilder. Historiske romaner er ingen nyskapning i litteraturhistorien, men den har fortsatt livets rett. Og Cecilie Enger viser igjen at hun er en av de beste her til lands i sjangeren.» Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevegelse «Slike romaner bidrar til å øke forståelsen av kvinner som historiske aktører, ikke passive medpassasjerer, og av at det alltid har eksistert ulike måter å leve som kvinne på, også før vår tid.» Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land