Fødselen nærmer seg, og Marias største frykt er at Søsterskapet får rett i at barnet ikke er Kristians. Hva om det stemmer? Vil det synes? Og vet Kristian om det som skjedde? Samtidig sliter Samuel etter morens død, og Maria gjør det hun kan for å trøste. "Du trenger ikke å trøste meg, slik du gjør med Inger," hvisket han. " Du er ofte sørgmodig, jeg ser det." "Alle som mister moren sin, blir vel triste." "Det er ikke alle som mister begge foreldrene sine samtidig." "Far er ikke død. Og hvem vil ha en slik far? Jeg håper han blir sittende i fengsel til han råtner."