I sin siste bok, På gjengrodde stier (1949), beretter dikteren om sin skjebne i tiden fra han i mai 1945 ble satt i husarrest på Nørholm og frem til høyesterettsdommen tre år senere. Både i dette verket og i I eventyrland (1903) er det et virkelig jeg som nedskriver sine erindringer om hendelser som har utspilt seg over et relativt kort tidsrom og i en relativt nær fortid. Et annet fellestrekk er den særegne blandingen av fakta og fiksjon. Denne utgaven av På gjengrodde stier er basert på Samlede verker 1.27 (2007.2009, ny utgave). Teksten har her gjennomgått en varsom språklig revisjon i retning av moderne riksmål.