Mange bedrifter råder over kunnskap og informasjon som de ikke vil la andre utnytte: produktsammensetninger, fremstillingsmetoder, kunderegistre, markedsstrategier osv. Hemmelighold er en nødvendig del av mange bedrifters virksomhet. Skal en bedrift lykkes med hemmelighold, må den sikre at ansatte og andre som trenger den aktuelle kunnskapen i sitt arbeid, holder den hemmelig og ikke utnytter den for egne formål. Her kommer "taushetserklæringer", "confidentiality agreements", karensklausuler osv. inn i bildet. Dette er eksempler på at kunnskap og informasjon gjøres til gjenstand for rettslig regulering. Regler som verner mot at andre utnytter informasjon som bedriftene vil holde hemmelig, finnes imidlertid også i lovverket og i domstolskapt "bakgrunnsrett". Både straffeloven og markedsføringsloven har bestemmelser som på visse vilkår setter straff for å utnytte, og i noen tilfeller også å røpe, andres bedriftshemmeligheter. I tillegg kan "generalklausulen" i markedsføringsloven § 25, som forbyr handlinger som "strider mot god forretningsskikk", gi en viss "beskyttelse" av kunnskap og informasjon. Det samme gjør det man gjerne kaller den "ulovfestede lojalitetsplikt" i kontraktsforhold eller "troskapsplikt" i arbeidsforhold. Dette komplekse regelbildet er temaet for den foreliggende boken, som bygger på forfatterens doktoravhandling. Det er et vern i et krysningspunkt mellom mange rettsområder: immaterialretten eller "åndsretten", reglene om "illojal konkurranse", "alminnelig erstatningsrett", kontraktsrett og arbeidsrett. Sagt om boken: "Det er lett å slutte seg til bedømmelseskomiteens merknader om at forfatteren skriver lett og forståelig, og at drøftelsene av de enkelte problemstillingene er grundige, og med konklusjoner som er balanserte og godt funderte i det eksisterende rettskildematerialet." "Boken er et helt nødvendig verktøy for alle som arbeider med spørsmål innenfor immaterialrett, konkurranserett, kontraktsrett og tilgrensende