Lauritz Nielssøn (ca. 1539-1622), alias Klosterlasse, var Tønsberg-gutten som dro utenlands og ble katolikk, til og med jesuitt, i en tid da begge deler var strengt forbudt her hjemme. Fortellingen om ham kaster nytt lys over reformasjonsperioden i Norden, men også over tros- og ytringsfrihetens kår og Norges tidligmoderne utdanningshistorie. Selv så han nok først og fremst på sitt livsverk som en kamp for at «våre forfedres kirke» - som han selv skrev - igjen skulle etableres i Norge. Det skjedde til slutt i 1843, drøye to hundre år etter hans død. I denne boken løftes historien om Lauritz Nielssøn frem, men også hans egne tekster. Den har tre komplementerende innfallsvinkler til hans liv og virke: tekster av, om og til Klosterlasse, fordelt på tre hoveddeler: en biografisk skisse, artikler om ham og hans samtid samt kildetekster tilrettelagt og oversatt fra 1600-tallets dansk og latin.