Dette bindet handler mest om Europa i senmiddelalderen. Jordbrukssamfunnet i Europa hadde høymiddelalderen utviklet seg til et føydalsamfunn, der aristokratiet levde av avgiftene fra bøndene. På 1300 . tallet brøt dette samfunnet sammen, og man fikk den mest omfattende krise i Europas historie. Dette kom til uttrykk i et dramatisk folketap, kanskje 50 . 60 prosent. Overklassens sviktende inntekter førte til innbyrdes strid. Kirken fikk sin posisjon truet. Samtidig gav den politiske oppløsningen på lengre sikt vilkår for den sterkere kongemakt, og det vokste fram en ny mellomklasse av borgere i tilknytning til byliv og handel. Den europeiske krisen har sammenheng med den politiske utvikling i Det nære Østen. Der ble det opprettet et varig tyrkisk imperium rundt det østerlige Middelhavet med deler av Balkan. Det osmanske riket ble forbigående truet av den siste store mongolekspansjonen under Timur Lenk. Særlig karakteristisk for dette bindet er at resultatene fra utforskningen av befolkningsutvikling og økonomi støpes sammen med synspunkter fra andre forskningsområder.