København 1825 i den såkalte danske gylne tid. Carl Otto er lege, og leder av sykehuset ved det danske statsfengselet i Købnhavn. Han er vitenskapsmann, mmen mener at en kan finne ut omtrent alt om et menneskes evner og karakter ved måling av kraniet. Han er - med andre ord - landets ledende talsmann for såkalt vitenskapelig frenologi. Vitenskapelig tar han selvfølgelig feil, og dette blir han motvillig klar over når han får en ny pasient i sykehuset: En fattig, fordrukken, løgnaktig og tyvaktig bondekone som har blitt benådet fra dødsdom. Det spesielle møtet mellom to personer fra diamtralt motsatte samfunnsforhold truer med å knuse Carl Ottos anseelse og sosiale posisjon og fører ham inn i en dyp samvittighetskonflikt. Romanen består av Carl Ottos nedtegnelser, alternerende med historier fra den fattige, kriminelle kvinnens liv fra barndom til hennes død i fengselet. Hele den historiske beretningen innrammes av et moderne narrativ som forklarer hvordan Ottos papirer er blitt oppdaget. Både Carl Otto og hans motstykke Anne Andersdatter er virkelige, historiske personer, og nesten alt i romanen erbasert på research og faktiske hendelser.