«Baudelaire var litt av en original. Han var myteomspunnet. Da noen av hans ungdomsvenner skrev sine minner fra bohemtiden, var alle opptatt av hvor grov han var i kjeften, hans utsøkte eleganse i klesveien, hans provoserende oppførsel. Baudelaire gjorde seg altså bemerket. «Han hadde en bisarr fremtoning», skrev Champfleury, som blant annet husket at han farget håret grønt.» Hadde det ikke vært for at Charles Baudelaire selv var en mann av paradokser, ville det kanskje virke merkelig å skulle invitere noen til å tilbringe sommeren sammen med en personlighet mange heller vil forbinde med grålysning, skygge og høst, fremfor sol og varme. Men uansett tid på året er denne boken en ypperlig anledning til å stifte bekjentskap med en av den moderne tids aller største diktere og en av modernitetens skarpeste kritikere. Gjennom 33 korte kapitler gir Antoine Compagnon leseren mulighet til å bli kjent med den mange.sidige forfatteren av Det vondes blomar. Baudelaires syn på kvinner, melankoli og kjærlighet, på selvmord og interessen for det onde, er blant temaene som berøres. Akkurat som bestselgeren En sommer med Montaigne, viser Compagnon seg her som en formidabel formidler av det som i utgangspunktet kan synes tungt - helt uten at lettheten han skriver med kompromitterer Baudelaires dybde. En sommer med Baudelaire er oppfølgeren til En sommer med Montaigne, som både ble en kritiker- og publikumsfavoritt da den kom ut på norsk sommeren 2015. Begge var opprinnelig oppført som radioføljetonger på den franske radiokanalen France Inter, sendt i beste sendetid gjennom hele sommeren.