Ole Vig er en ruvende skikkelse i norsk historie. Fra 1852 var han redaktør for tidsskriftet Folkevennen, et talerør for dannelse og nasjonal selvstendighet, tuftet på kirke og religion. Hans forfatterskap begynte i 1850, da han som en ukjent lærer i Kristiansund utgav boka om Den norske Stortyv Ole Pedersen Høilands fuldstændige Liv og Levnet. Boka har vært sporløst forsvunnet i over 150 år, men et eksemplar dukket opp i hyllene til det ærverdige British Library. Hvorfor valgte Vig å skrive om mestertyven og utbryterkongen? Hvilke kilder brukte han? I utlandet framsto Ole Pedersen som en variant av Robin Hood, som stjal fra de rike og ga til de fattige. For Ole Vig var han et skrekkeksempel på misbrukte muligheter. Det var store forskjeller mellom Ole Høiland (1796-1848) og Ole Vig (1824-1857) men det var også likehetstrekk. Den første var en deklassert odelsgutt med evner og virkelyst på ville veier, uten anger og bot. Den andre var en fattig husmannssønn med vitebegjær og begrenset utdannelse. De kjempet seg gjennom livet og endte opp i ensomhet og armod. Den første begikk selvmord, den andre døde av sult og fattigdom.