Vi møter helt vanlige ungdommer med særdeles uvanlige erfaringer. Unge mennesker med psykiske og rusrelaterte problemer som hver dag kjemper en kamp for å bli anerkjent. Boken gir et nært bilde av hverdagslivet og selvforståelsen til personer med psykiske og rusrelaterte problemer, eller dobbeltdiagnose. Den synliggjør hvordan deres hverdag preges av utallige kortidskontakter med mange ukjente mennesker i et uoversiktlig, oppsplittet og utilgjengelig bistandsapparat. "Jeg vet at jeg ikke trenger å være perfekt, og egentlig har jeg ikke lyst til å være perfekt heller. Det er ingen som er perfekte, men det synes jeg er viktig at hjelpeapparatet presiserer." Sitatet stammer fra en av de 17 ungdommene i tjueårene som denne boken bygger på. De er helt vanlige mennesker, men de har særdeles uvanlige erfaringer. De definerer seg som rusmisbrukere, men sier at rusbruken bare er en del av dem, og de ber om å bli anerkjent og respektert som likeverdige samfunnsborgere. Boken viser imidlertid hvordan mennesker som misbruker rusmidler kategoriseres som annerledes enn såkalte vanlige mennesker, og den viser deres kamp mot kategoriene.