En sønn forsøker som voksen flyktning i et annet land å fortolke et manuskript som hans døvstumme far har etterlatt seg. Farens etterlatte manuskript er skrevet i en slags «spikerskrift». En gripende, original fortelling som henter sitt stoff fra Iran gjennom de siste femti årene. I romanen, som har sterke selvbiografiske trekk, forteller den iranske forfatteren Kader Abdolah, som selv måtte flykte fra hjemlandet, om det dramatiske forholdet mellom en far og en sønn. Âqâ Akbars sønn, Ismael, har flyktet til Nederland, der han får tilsendt et hefte skrevet med den døvstumme farens «spikerskrift». Han blir besatt av å skulle forstå farens livshistorie, selv om det virker umulig, og selv om det framkaller skyldfølelse hos ham selv. Han blir sin fars tolk, og med det en fortolker av sitt lands tragiske nyere historie. Ismael tegner et gjennomborende og fargerikt bilde av fedrelandet, og av sin egen og sin fars generasjons kamp. Boken beveger seg fram og tilbake mellom fortid og nåtid, og bygger en bro mellom to tidsperioder og to verdener. Romanen rommer dramatiske bilder av folks skjebner i dette landet der først Sjahen og siden Khomeini herjet.