Et ukjent skip nærmer seg Nidaros. Samtidig må Krake-Maja ut i et nattlig sykebesøk. Synet som møter legekona, fyller henne med gru. Kvinnene i skomakergården lover å hjelpe de rammete, mens mortensmesse ubønnhørlig nærmer seg – dagen da Sunnivas rugkaker skal fortæres. Noen har alt fått prøvesmake, andre stjeler seg til en bit, lykkelig uvitende om at straffen blir verre enn de kunne forestille seg ...

«Hildegunn?» Sunnivas rop ble kastet tilbake fra husveggene. Kunne hele huslyden ha reist til Oslo? «Er noen hjemme?» Pusten hennes gikk i engstelige hiv. Lå Hildegunn syk og alene der inne? Hun bråsnudde på hodet da ei skjære skrek hest. Den slo seg ned i toppen av ei bjørk og ble sittende og stirre ondt på henne med svarte øyne. Uhyggen krøp nedover ryggen hennes idet hun satte foten på trammen. Fortsatt hørtes ikke en lyd innefra. Noe måtte være galt. Fryktelig galt.