Hvem er kvinnen som sniker seg mellom de dystre husene på prestegården? Ondskapen stikker langt dypere enn Sunniva aner, og fiendene er andre enn hun først trodde. Hun slites mellom håp og kjærlighet, og innser snart at hun må kjempe mot sterke krefter, skal hun få festermannen og Elvestad tilbake. Det hun ikke vet, er at også Anders dreng befinner seg i en kamp på liv og død – et sted langt borte. "Anders grøsset av ubehag. Slik måtte det lukte i et gammelt gravkammer: kald væte, mugg og forråtnelse. Men han var ikke død, noen holdt ham i live. Hvorfor? Hva ville disse fremmede menneskene ham? Han skottet ned i stretet dypt der nede. Det var først når solen mistet makten, at han pleide å løfte bort lemmene. Han kjente friheten lokke i brisen når den smøg seg inn og kjølte ham. Det var da alle spørsmålene kom, og lengten etter Sunniva."