Den franske essayisten og poeten Annie Le Brun (1942-) analyserer vår tids virkelighetshunger og hang til å tilbakeføre alle fenomener, tanker og drømmer til virkeligheten. Virkeligheten er blitt det eneste som teller, hevder hun, og det kriteriet alt måles etter, i kunsten og litteraturen som i livet. Men virkeligheten er ingen uskyldig størrelse. Den invaderer oss gjennom et bombardement av ord, tekster og bilder, banaliserer hele eksistensen og truer vår sanselighet og våre drømmer. Annie Le Brun er en hardtslående og ofte polemisk kulturkritiker som heller ikke sparer kjente skikkelser innenfor fransk moderne og postmoderne teori. Hun anklager blant annet Roland Barthes, Michel Foucault og Julia Kristeva for overteoretisering, og for dermed å gå i ledtog med virkeligheten i kampen mot sanseligheten, drømmen og poesien. Boken er oversatt av Agnete Øye og Per Buvik. Per Buvik har også skrevet et etterord som presenterer Annie Le Brun for norske lesere. Nr. 63 i Cappelens upopulære skrifter.