Ørnulf Bjørnstad meldte seg som mange av oss unge NS-medlemmer våren 1941 til ett års tjeneste i Waffen-SS. Vi visste ingenting om hvor vi kunne bli satt inn. Vårt ønske var å styrke Norges stilling vis a vis tyskerne i det vi trodde skulle bli "Det nye Europa". Det ble invasjonen i Sovjet-Unionen 22. juni 1941. Ørnulf var da blitt plassert i en kampavdeling som fra første stund ble involvert i nærkamp med de russiske styrkene. Han fulgte denne enheten i stadige trefninger, først frem til elven Djnepr og byen Dnjepropetrovsk og siden videre østover og sydover helt ned i Kaukasus, i stadige kamper og trefninger med russiske styrker. Til tross for at han bare hadde forpliktet seg til ett års tjeneste, ble han først dimmitert i juni 1943. Det enestående med Bjørnstads beretning, er alle detaljene fra de utrolig mange kampene og trefningene han og enheten hans var involvert i. Beretningene om samlivet med sivilbefolkningen i Kaukasus, er også meget interessante. Publikasjonen inneholder i tillegg noen betrakt-ninger omkring fenomenet norske frontkjempere og et avsnitt om Divisjon Wiking med en kort oversikt over andre enheter hvor nordmenn kjempet.