I mai 1932 åpnet Det norske radiumhospital. Gjennom store innsamlingsaksjoner hadde det norske folk skaffet penger til å kjøpe inn noen gram radium, dette underlige nye grunnstoffet som lyste svakt blålig i mørket, og som ville fortsette å stråle med samme kraft i 1600 år.

Et hundreår seinere er dette radiumet deponert som spesialavfall, mens kreftbehandlingen ved Radiumhospitalet har utviklet seg til et spekter av metoder, fra kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling til immunterapi og

protonstråling. Det landlige sykehuset på Montebello har vokst til en drabantby av spesialbygg og beslektede institusjoner.

Dette er historien om kampen for å etablere landets første «kræfthospital», den gangen kreft fortsatt var en håpløs og skamfull diagnose. Det er samtidig historien om Radiumhospitalets egen kamp for tilværelsen – gjennom

fusjoner og reformer i norsk helsevesen – og om de tilsvarende kamper som hver eneste dag og hver eneste natt kjempes innenfor dette sykehusets vegger.