Denne bok er en samling meningsutvekslinger mellom Roland Lengauer og Harald N. Røstvik. Tekstene er konsentrert omkring tre forhold: Den kommunale ramponering av skulpturen Hyrden som eksempel på kommunal trakassering av en stor kunstner, donasjonssaken og åndebesværet i Stavanger, en by med ytringsfrihet men på klare betingelser. Sivilarkitekt Harald N. Røstvik ble utdannet ved School of Architecture, University of Manchester, England i 1974. Han er en av verdens fremste spesialister på bærekraftig design av nasjoner, bysamfunn, bygninger, kjøretøy og sammenhengene mellom disse. Spesialfeltet hans, solenergier, som han har vært en sterk internasjonal talsmann for i tretti år har resultert i en rekke publikasjoner på norske og internasjonale forlag, fi lm, video, intervjuer og tusentalls artikler er signert av ham. Han har vunnet frem i en rekke harde konkurranser om store integrerte EU prosjekter, har utviklet undervisningsopplegg om bærekraft sammen med en rekke universiteter og har forelest ved arkitektskoler og på kongresser i fire verdensdeler. Han har designet bærekraftige bygninger i Europa, Asia og Afrika og deltatt i en rekke internasjonale arkitektkonkurranser med dette tema ofte i samarbeide med andre velrenommerte kontorer fra andre land. Hans første bok The Sunshine Revolution i 1992 ble solgt i 52 land. Han har vunnet priser i internasjonal arkitektkonkurranser om bærekraftig design, shelter for de hjemløse og mottatt en rekke internasjonale utmerkelser. Han har vært en uredd talsmann for en bærekraftig fremtid og har - ikke minst i oljelandet Norge - fått merke motkreftenes sterke og skremmende makt, hvilket resulterte i boken Eksil i 2002. I hans kamp for et bedre globalt miljø og en bærekraftig, holdbar fremtid har han trådt oljemakten nær og kritisert den. Det har gitt ham en erfaring om mennesker som ga ham mye å snakke med Roland Lengauer om. Han var jo også en frittalende sjel som fikk merke at å kritisere maktpersoner eller maktstrukturer hadde sin pris. Harald N. Røstvik hadde tett kontakt med Roland Lengauer i flere tiår og få har hatt så god innsikt i hvordan Lengauer tenkte, arbeidet og følte. Billedhugger Roland Lengauer ble utdannet til billedhugger under Robert Jacobsen ved Kunstakademiet i Munchen i 1973. Han var en eminent, kunnskapsrik, spissformulert foredragsholder som har gledet titusenvis av tilhørere og er sannsynligvis en av de største kunstnere som noensinne har bodd og arbeidet i Stavanger. Han ble dårlig behandlet. Mens andre billedhuggere i oljebyen ble tildelt opptil sytten oppdrag i de kommunale uterom fikk Lengauer bare ett, Hyrden ved Våland skole. Dette ene verket ble skaltet og valtet med av kommunen, ramponert og fl yttet uten hans tillatelse. Saken ble tatt opp med kommunen og Mary Miller i Stavanger 2008 ble også forsøkt involvert i denne kultursaken. Hun svarte ikke engang. Til tross for den stemoderlige kommunale behandling Lengauer opplevde mens han levde, donerte han hele sitt livsverk, all kunst han hadde igjen da han døde, til kommunen, men med den klare forutsetning at samlingen måtte holdes samlet. Den skulle ikke splittes opp. Gaven ble ikke tatt i mot med åpne armer, hvilket skuffet ham. Den diskuteres ennå i kommunen, flere år etter hans død, selv om Stavanger 2008 nå er europeisk Kulturhovedstad 2008.